Vindpølse
Har du noen gang lagt merke til de fargerike vindpølsene på broer, flyplasser mm? Disse enkle, men effektive instrumentene er et viktig verktøy for å visualisere vindretning og -styrke.
Vind
Hva er en vindpølse?
En vindpølse er vanligvis laget av polyester og har en konisk form. Den er designet for å gi en presis indikasjon på vindretningen og en grov indikasjon på vindstyrken. Selv om den ikke er en nøyaktig vindmåler, er den et uvurderlig hjelpemiddel i situasjoner der rask visuell informasjon er viktig.
En standard vindpølse har spesifikke krav til utforming. For eksempel har den vanligvis fem sirkulære bånd. Det første og siste båndet er ofte farget rødt eller oransje for optimal synlighet. Det stilles også strenge krav til farger, lengde, og diameter på åpningene, spesielt på flyplasser og heliport.
Det er derimot interessant å merke seg at det tilsynelatende ikke stilles samme krav til utforming på helikopterdekk på offshore-installasjoner. Dette kan skyldes de unike plassforholdene og den varierende utformingen på slike installasjoner.
En vindpølse er ingen vindmåler, men den gir en presis indikasjon på vindretning og en grov indikasjon på vindstyrken.
Slik leser du vinden:
Ved å observere hvor mange av båndene som blåser rett ut, kan du få en god pekepinn på vindstyrken:
- Ett bånd: Lett bris, 3 knop
- To bånd: Laber bris, 6 knop
- Tre bånd: Frisk bris, 9 knop
- Fire bånd: Sterk bris, 12 knop
- Alle fem bånd: Sterk vind, 15 knop eller mer
Hvorfor er dette viktig?
For en pilot, skipsfører eller bare en nysgjerrig observatør, gir vindpølsen umiddelbar, pålitelig informasjon. Den er et bevis på at de enkleste verktøyene ofte er de mest effektive.
Vindpølsen har normalt 5 sirkulære bånd der første og siste bånd er farget rødt eller oransje.
Vindstyrke måles vanligvis ti meter over bakken, og som en gjennomsnittlig verdi over ti minutter.
Siden vi er så godt i gang så kan vi jo like greit ta med standar måleenhet for vind som er Beauforts vindskala. Dette er vel den standaren som er mest vanlig i bruk og indikerer en vindstyrke på mellom 0 og 12
Skalaen ble utviklet av av irske Francis Beaufort (1774–1857) i 1806
| Beaufort | Norsk nemning | Vindstyrke i knop | Meter per sekund |
|---|---|---|---|
| 0 | Stille | < 1 | 0,0–0,2 |
| 1 | Flau vind | 1–3 | 0,3–1,5 |
| 2 | Svak vind | 4–6 | 1,6–3,3 |
| 3 | Lett bris | 7–10 | 3,4–5,4 |
| 4 | Laber bris | 11–16 | 5,5–7,9 |
| 5 | Frisk bris | 17–21 | 8,0–10,7 |
| 6 | Liten kuling | 22–27 | 10,8–13,8 |
| 7 | Stiv kuling | 28–33 | 13,9–17,1 |
| 8 | Sterk kuling | 34–40 | 17,2–20,7 |
| 9 | Liten storm | 41–47 | 20,8–24,4 |
| 10 | Full storm | 48–55 | 24,5–28,4 |
| 11 | Sterk storm | 56–63 | 28,5–32,6 |
| 12 | Orkan | > 63 | > 32,6 |
Verdiene tabellen referer til er gjennomsnitt, det kan være mer eller mindre i forbindelse med vindkast ol.
Dere kan lese mer om beskrivelse og effekten av vinden på sjøen, på land og i fjellet her hos Store Norske Leksikon: https://snl.no/Beauforts_vindskala
Johnny Johnsen
