Første tur til Hardangervidda.

Haukelifjell og Mannevatn hike, 2019

Planen vår var egentlig å gå 2 mil første dag, og så planlegge resten av turen når vi kom frem til Hellevassbu. Men den planen var bare å glemme med en gang, med min form og en sekk på nøyaktig 30 kg så ble det 6,5 km inn og opp før vi måtte slå leir første dagen, litt flaut, men men.

Oddbjørn er blodsprek og det er ikke jeg, sånn er det bare 😉

Etter en god natts søvn i våre Helsport telt og en god müsli frokost så fortsatte vi med ny og oppdatert plan og gikk hele 13 km på lørdagen.

(planen ble oppdatert iht. min manglende fysiske form ;-))

De fleste av de 13 km var ganske så “lett gåtte” i og med at vi gikk vi nedover dalen det meste av lørdagen. Lørdagen var en bra dag 🙂

Planen for søndagen var å returnere til Haukelifjell Fjellstue ca. 7 km fra overnattingsplassen rett vest for Bordalsvann. Det gjorde vi for så vidt også, men først etter ca. 13 km, se skjermbilde av kart under.

Det nederste “blåsorte” markeringen på kartet under er der vi hadde tenkt å krysse over elva for å gå videre til Haukeliseter, men på grunn av mye vann i elva så gikk ikke dette helt etter planen, og dermed måtte vi gå lengre opp og inn for å komme oss over på den rette siden. Der den øverste blå/sorte markeringen er var det en hytte, der laget vi oss middag (på utsiden i kuling), og så krysset vi over elven/bekken og gikk etter hvert inn på den samme ruten vi hadde fulgt på veien opp.

Turen startet nede ved E134 og gikk så opp til Mannevatn der den øverste røde markeringen er. Neste dag gikk vi ned langs den gule markeringen frem til den neste røde markeringen som var teltplassen vår på lørdags kveld. Rett ved ei myr og med masse insekter, takk for at Thermacell reddet kvelden vår 😉

Søndagen gikk ikke helt som planlagt grunnet høy vannføring i nevnte elv, nesten snø blind hund, storm, hagl, torden og lyn. Men den startet da bra med smøring av solkrem og vindstille vær…

Før vi kom til en elv med alt for mye vannføring, etterfulgt et forrykende hagl, lyn og tordenvær som inkluderte en sterk kuling tenker jeg.

Men godt utpå ettermiddagen så kom vi oss endelig ned til Haukeliseter det det ventet en bil med flatt batteri, for en dag.

Kenny koste seg masse med snø på turen, synd at han måtte gå på smertestillende og til veterinæren på mandagen snøblind med solbrente øyne…

Fotoalbum fra turen her.