Solhomfjell Pinsen 2020

Pinsehelgen 2020 ble brukt til en tur til Solhomfjell i Telemark.

Solhomfjell ligger ikke langt fra Felle, like på grensen mellom Telemark og Agder. Denne gangen ble en kamerat med oss på tur, og han hadde med seg sin Chivava som heter Melvin.

Dette var jo helt topp, da fikk vi jo faktisk også litt “fred” på kveldene siden King Kenny hadde en å “leke” med.

Vi startet turen fra Lillesand lørdags formiddag i 11 tiden, Asbjørn og Melvin (Chivava) hadde startet fra Søgne en time tidligere, vi hadde oss et lite stopp på Prixen i Gjerstad der vi handlet litt før vi kjørte de siste 20 minuttene opp til Statsskog sin parkering ved Spjotvatn.

Da var det gått et er par timer siden vi kjørte fra Lillesand.

Da vi startet turen hadde jeg en nesten full 95 liter sekk og Asbjørn hadde en mye mer enn full 60 liter sekk med en god del av tingene sine hengende på utsiden av sekken.

Tur beskrivelse fra Friluftsrådet Sør, Nissedal:

Turen starter ved Sandtjønn og følger først rødmerket T-løype så blåmerket sti til toppen. Følg grusveien langs vannet. Ved enden av veien fortsetter turen langs en sti inn Løytesdalen. Etter ca. 400m dreier stein til høyre og krysser bekken som renner ned dalen. Herfra fortsetter stien opp lia. Stien stiger bratt oppover og krysser snart grensen for Solhomfjell Naturreservat. Ved Granslåttfjellet er det et veiskille. Følg her den blåmerkene løypa mot toppen (ca. 2,5km). Det blir gradvis mer og mer blankskurt svaberg fjell langs løypa. Fra tårnet går det vardet sti langs ryggen vestover, som krysser nordenden av Langvatn. Følg stien videre til den treffer T-løypa fra Uvdalen til Sandtjønn. Følg så stien videre sørover, fra Orrtjønnane fortsetter stien raskt nedover til veiskillet ved Granslåttfjellet. Følg deretter stien tilbake til Sandtjønn og parkeringen.

Vi gikk turen slik som beskrevet over, og vi slo leir når vi kom til enden av Langvatn. Her slo vi opp hvert vårt telt og rigget oss til for to overnattinger.

Jeg har vært med på elgjakt i dette området i 2018 og 2019, det var slik jeg “oppdaget” dette området.

Turen ble ca. 6,5 km hver vei, litt mer enn det jeg hadde sagt og det jeg trodde den var, og med full sekk så tipper jeg at vi brukte ca. 2–2 1/2 time i gangtid + pauser.

Vi tok oss veldig god tid til alt vi gjorde på lørdagen, så dagen gikk mer eller mindre med til å komme oss opp på lokasjon, kikke litt ved brann tårnet, slå leir, spise og slappe av resten av kvelden. Det ble en veldig flott lørdagskveld 656 MOH

Vi hadde 23 grader, sol, blå himmel og ørlite vind alle dagene. Været kunne faktisk ikke vært bedre, til og med nettene var kjølige og gode.

Kostholdet på turen bestod stort sett av Real Turmat, Rødvinspølse, Pils og rødvin 😉

Vi hadde med oss helt ulike telt, begge to fungerte utmerket selv om vi nok kunne ha vært noe mer kritiske til kvaliteten på teltplassene våre. Det ble noe skrått og humpete, men ikke verre enn at vi lot være å flytte leiren dag to selv om vi da hadde god tid til å gjøre dette.

Asbjørn hadde med seg et splitter nytt Bergans Helium Dome 3 som han satte opp på null komma niks.

Teltet så ut til å være et flott vinter telt med bra takhøyde og god plass.

Søndags morgen startet rolig med kaffe og litt frokost. Utpå formiddagen så bestemte vi oss for å se hvor langt det var å gå til et par vann vi hadde sett oss ut for å fiske i senere på ettermiddagen.

Asbjørn hadde kjøpt fiskekort for en uke, og jeg for hele 2020.

Vi fikk en flott liten tur og også en aldri så liten aha opplevelse da jeg slo på min Garmin GPS.

Den viste et symbol av en fisk på alle vann, men ikke på Langvatn! Snakk om dårlig planlegging fra min side, helt utrolig.

Men vi var faktisk enige om at vi fremdeles ikke kan forstå at et såpass stort og flott vann ikke har fisk, så vi starter fiske med forholdsvis små forhåpninger.

Først med sluk så med mark, men til ingen nytte. Det ble aldri et napp, og vi så aldri et vak.

Det var sannelig godt at vi hadde med oss nok Real Turmat 🙂

Mandagen startet som søndagen, og etter en god start på dagen så begynte vi pakke sammen tingene våre, pakke telt og sekk før vi ruslet rolig nedover tilbake til parkeringsplassen.

Det er nok en del orm i dette området, vi hørte noen i grøfta når vi gikk på grusveien, og så to av de.

Vi så en dyktig svømmer i Buorm utgaven, og en sovende huggorm.

To år senere så ble King Kenny bitt av huggorm på parkeringsplassen vi bruker her oppe, ønsker dere å lese om dette, søk Huggorm oppe på toppen av siden, eller følg link under 😉 (kommer snart)

Litt informasjon om området hentet fra UT.no:

Naturreservatet er på heile 23 600 da, og det største i området. Det innehold svært varierte naturtyper. Me finn rik edellauvskog og gammal barskog og åpne fjell, med dvergbjørk og furuhottar. Norges største barlind veks her, like under Napane. Universitetet i Oslo har dreve med ulike undersøkinger i området, t.d. korleis sur nedbør påvirker vatn og vegetasjon. Innenfor Gjerstadskogane som er Statskogs store eigedom i Gjerstad og Nissedal, er om lag 28 000 da verna som naturreservat. Utenom Solhomfjell er det Heitfjell, Navassfjell, Materialen og Fjosbumyra.

Branntårnet på Solhomfjell er den beste utsynsplassen i distriktet, og er heile 16 m høgt. Det er trygt å klatre opp i tårnet, som har høge gjerde. Gå likevel varsamt, for det er bratte trapper og langt ned. Utsynet herifrå er overveldande. Me ser til 4 fylke og om lag 25 kommunar, med endelause fjell, heiar og havet i det fjerne. Kvenntjønnane og Mjeltenatten der T-løypa går forbi mot Gautefall, ser me mot nord. Her står me lenge og ser, og kikkerten er i flittig bruk. Branntårnet blei sett opp i 1948, men blei lite brukt som branntårn. Det blei sett opp mange slike branntårn rundt om i landet, og tårnet på Solhomfjell var nr 96 og det vestlegaste. Branntårnet blei etterkvart eit viktig turmål, for lite kan måle seg med utsynet frå toppen av tårnet. Transporten av materiala til tårnet var litt av ein jobb på den tida. Jarnet kom med tog til Øy i 1946, og blei køyrd til Felle med bil. Den vintaren prøvde de å frakte materiala vidare til toppen av Solhomfjell med hest, men det kom for mykje snø. Først neste vintar klarte dei åtte hestane på Felle å få alt til toppen, med trug på beina. Sand og sement blei kløva opp frå Felle om sommaren. Etter mykje slit kom tårnet på plass i 1948 Etter mange år var tårnet prega av rust og forfall. I 2003 kalla Statsskog inn til møte. Skulle branntårnet rivast eller pussast opp? Eit stort økonomisk spleiselag med Nissedal og Gjerstad kommunar, Aust Agder og Telemark fylkeskommunar, private bedrifter, Havrefjell utvikling AS og Havrefjell turlag kom i stand. Sommaren 2007 blei branntårnet kappa i to og frakta med helikopter til restaurering på Fiane. 21.08.08 kom helikopteret attende med nyoppussa tårn som blei montert att på toppen. Totale kostnader kom på 750 000 kr, i tillegg til 600 timer med dugnadsarbeid.

En liten video snutt med noen bilder: