Nå er det 4 år siden vi hadde en veldig spesiell nyttårs aften.

Vi ønsker dere en riktig fin feiring, Godt Nyttår!

Nyttårsaften 2020/2021 skulle egentlig feires på Olandshei i telt sammen med Kenny, men planen ble endret på grunn av at kom snø der oppe. Vi hadde en back up plass baki skogen her, men ble ikke noe av, av helt andre årsaker.

Derfor ble denne nyttårsaften ikke helt slik som vi hadde tenkt.

Klokken 20:30 så begynte de med fyrverkeri hos nærmeste nabo, Kenny ble livredd og det var ikke noe jeg greide å gjøre for å roe han ned mer enn noen minutter av gangen. Jeg bestemte meg da for å stikke opp til speideren sin gapahuk oppe på Savemyr her i Lillesand. Jeg pakket sekken med tre øl, en lerke med Laphroaig whisky, chips, sjokolade og min kjære Kindle sammen med en lighter og noen vedkubber og satte så kursen mot Savemyr ca. Klokken 21:15

Det var da blitt stjerneklart og flott med minus 2 grader.

På veien opp så ser jeg på lang avstand at det er både lys og bål oppe ved gapahuken, hva gjør vi nå da… Trodde jo ikke at det skulle være folk der på en Nyttårsaften. Planen ble endret til å gå opp til Heldalstem, der er det en sånn rasteplass benk som er fin å sitte på, lyset var også såpass bra at jeg kun trengte å bruke lommelykt på de plassene der det var trær. Det var så å si fullmåne.

Rett før vi kommer frem så værer plutselig Kenny noe rett foran oss, jeg slår på lommelykten og ser to røde lysende øyne til det jeg tror er en rev eller noe.

Det ser faktisk ut som om dyret sitter så å si ute i elven.

Vi følger stien opp til der dyret befinner seg, dette er kun 50–60 meter fra den benken jeg hadde sett meg ut. Da jeg kommer bort så ser jeg at det faktisk er en langhåret Schæfer som sitter livredd med bakparten av kroppen ute i det iskalde vannet. Jeg blir litt usikker på om den sitter fast, eller om den sitter slik fordi den “vil”. Den er vettskremt og har et lite sår som er sluttet å blø på høyre side av snuten. Jeg tar Kenny med meg bort til et tre 10–12 meter bortenfor å binder han fast der, det sikkert ikke så lurt å nærme seg en livredd fremmed Schæfer med en annen hund tenkte jeg. Schæferen er også mye større enn Kenny, så det kunne jo rett og slett blitt litt farlig for oss begge to.

Jeg har aldri sett en så redd hund før, og må innrømme at jeg er noe skeptisk til å begynne med. Men jeg er aldri redd mens jeg beveger meg mot hunden og godsnakker slik jeg pleier å gjøre med Kenny, jeg prøver å virke så rolig å trygg som overhodet mulig. Hunden er som nevnt vettskremt, og det tar litt tid før jeg greier å få skikkelig “kontakt” med den i det hele tatt, men da jeg endelig føler at den følger med på meg og ikke alt annet så strekker jeg hånden rolig frem for å stryke den litt på hodet.

Jeg hadde tatt på meg hanskene som en ekstra sikkerhet selv om de nok ikke ville hjulpet mye om dette var en aggressiv hund. Den gjorde et bitte lite halvhjertet utfall mot hånden min som jeg trakk raskt tilbake.

Jeg fortsatte med rolig godsnakk en stund til før jeg på nytt strakk ut hånden før å stryke den litt rolig på siden. Denne gangen kom det ingen utfall, så da begynte jeg å klappe å klø den skikkelig etter kort tid. Men fremdeles så ville den ikke flytte på seg, jeg undrer meg på om at den satt der på grunn av støyen fra vannet?

Det er såpass mye vannføring nå at den lyden dette lager har nok overdøve lyden av fyrverkeriet.

Etter mye klapping, kos og kløing så ville den fremdeles ikke ble med bort fra vannet, hunden hadde et blått halsbånd, men jeg fant ingen info om eier eller annet på dette. Jeg bestemte meg for å ringe politiet på 02800.

Jeg reiser meg opp, går bort fra hunden og skal kose litt med Kenny før jeg ringer til politiet, den godeste King Kenny følte seg nok litt tilsidesatt i denne situasjonen. Mens jeg gjør dette så kommer Schæferen bort til meg og setter seg bak ryggen min, helt fantastisk. Etter at jeg har sittet å klappet en hund med hver hånd en stund så hilser Schæferen på Kenny, og den er blitt litt roligere enn den var. Så da benytter jeg sjansen å ringer til politiet. De opplyser at de egentlig ikke er så interesserte i å hjelpe, og at det eventuelt vil bli veldig dyrt for eieren av hunden, de råder meg til å “prøve å finne på noe” og heller ringe senere om det ikke skulle gå greit!

Jeg må si at jeg ble veldig overrasket av et slikt svar, og faktisk ganske provosert også.

Men men, da må jeg jo faktisk begynne å finne ut hva jeg skal gjøre. Jeg tenker på lyset jeg så oppe ved speideren sin gapahuk, det kan jo være at det er de som er der som eier Schæferen? Det skal mye til at jeg har så flaks, men jeg må prøve. På veien bort dit så er det to små “tre bruer” over det fossende vannet, disse syntes Schæferen var utrolig skumle så den ville ikke bli med over. Jeg tør ikke å ta en fremmed hund i halsbåndet og tvinge den over, så da måtte jeg ty til godsnakk og lokking igjen. Jeg fikk Schæferen over den første, og minste broen, men så var det bom stopp. Til slutt så gikk jeg over med Kenny, surret han fast og gikk tilbake etter Schæferen. Så etter en del om og men så ble den med over.

Nå er vi kun 3–400 meter fra speideren sin gapahuk, men halvveis oppe så braker det løs med fyrverkeri igjen, og den stakkars Schæferen er borte på et blunk, pokker og!

Jeg bestemte meg for å snakke med folkene som var i gapahuken før jeg begynte å lete etter Schæferen igjen. Men det er faktisk ikke så veldig lett å nærme seg folk som sitter i en gapahuk med bål foran seg og lys lenker i taket uten å skremme vettet av de. Når jeg er 30–40 meter unna så roper jeg et litt rolig hallo, og blir vel møtt med et lite hvin, masse småsnakk inne i gapahuken og to ganske forskrekkede ansikter når jeg kommer ut i lyset fra bålet sammen med Kenny.

De har rigget seg flott til i gapahuken med bål, lys, champagne og hengekøyer.

Det som dette unge paret hadde rigget til så rett og slett skikkelig koselig ut, de hadde bestemt seg for å feire denne nyttårsaften ute, men det var dessverre ikke de som hadde en Schæferen med seg. Men mens vi står å snakker så sniker faktisk Schæferen seg opp på siden av meg, setter seg fint ned og blir ved min side. Da utbryter plutselig de i gapahuken at de tror dette er naboen sin hund.

Så utrolig bra om det stemmer.

De bor litt nærmere Lillesand enn det jeg gjør, så da har Schæferen løpt en 3–4 km for å komme hit. Mens de ringer å sjekker så setter jeg meg ned, Schæferen setter seg ved siden av meg, og Kenny på andre siden. Kenny var helt super, han laget ikke noe styr, null sjalusi, og forholdt seg for en gangs skyld eksemplarisk rolig.

Schæferen hadde nå roet seg helt ned og virket trygg.

Det viste seg faktisk at det var naboen sin Schæferen, så fantastisk bra! De forklarte sånn noen lunde hvor vi var, og avtalte å møtes. Den ene stroppen til hengekøyen ble til halsband og vi ruslet nedover stien igjen, jeg og Kenny ble med siden Schæferen ikke ville gå uten oss. Når vi så eieren komme mot oss med lommelykt en liten stund senere så trakk jeg og Kenny oss vekk og gikk bort til der jeg hadde tenkt at vi skulle tilbringe et par timer mens fyrverkerier var på sitt verste. De overleverte hunden og kunne etterpå fortelle at den hadde blitt satt i en innendørs “innhegning” mens eier gikk ut for å skyte raketter med ungene. Den har så hoppet over denne, åpnet den ulåste ytterdøren og løpt avgående i full panikk.

Jeg skal ikke mene for mye om hvordan andre gjør med sine hunder, men jeg hadde ALDRI gått fra min hund for å fyre opp fyrverkeri om jeg ikke viste at den var 100% trygg og uredd.

Schæferen hadde et polsk navn som begynner på K, et navn jeg aldri vil greie å uttale. Så for oss så ble Schæferen Tarzan

Resten av kvelden ble helt topp, Kindle, øl og bitte litt whisky i snaps glasset som jeg hadde fått til jul av broderen. En flott avslutning på 2020 for vår del

Som dere sikkert skjønner så har jeg ingen bilder av dette…

Dere kan se hundrevis av flotte bilder fra Steinar Kjelland her på Flickr.

Litt mer om Schäferhund her på Wikipedia.