Naturlig Terapi

Anonymisert og re-formulert av Ki.

En Natt Under Stjernene: Når Stillhet er Svaret

Noen ganger, når livet blir for overveldende, er det beste svaret å trekke seg tilbake. Å finne et sted der støyen fra verden forsvinner, og tankene får rom til å puste. Dette er akkurat hva datteren min, la oss kalle henne "Mia", har gjort denne uken.

Mia har vært i en krevende periode, med mye usikkerhet og press fra ulike hold. Ting har vært fastlåst i en situasjon som virket umulig å navigere seg ut av. Det er som om konstant input og forventninger fra alle kanter skaper en uendelig runddans av grubling. Etter et besøk hos psykologen, ble det nok en gang bekreftet det vi lenge har mistenkt: For å bryte mønsteret, trengs det en pause, en slags "reset-knapp".

Og det er da naturen kommer inn i bildet.

Vi har snakket om det tidligere, om verdien av å koble seg av og bare være. Forrige gang vi var på tur, var mobilen dessverre litt for mye med i bildet, og det tok bort litt av poenget med å finne ro. Denne gangen var imidlertid beslutningen klar: en reprise av teltturen, men denne gangen alene, og med mobilen avslått. Nesten akkurat det jeg hadde foreslått forrige gang, og noe jeg er utrolig glad for at hun valgte å gjøre denne gangen.

Forberedelser og Avreise

Etter en del diskusjoner frem og tilbake så endte vi opp med å velge en flott plass i skogen her som jeg bor, ved en gapahuk som Speiderne disponerer. Juli kan jo som kjent være en veldig utfordrende måned for insekter, men vi satset på at et sted litt unna vannet ville gi færre plagsomme kryp, og at min Thermacell ville gjøre en god jobb.

Deretter så begynte pakkingen iht. min pakkeliste, noe alle turfolk har... Utstyret jeg ga henne i gave for noen uker siden kom virkelig til sin rett nå, det var moro for meg å se at det skulle tas i bruk, selv om årsaken ikke nødvendigvis var den beste. Det hun manglet av utstyr, lånte hun av meg. Sekken endte opp på respektable 16 kg – en perfekt vekt selv for en som ikke er vant til å bære tungt.

Vi ruslet sammen opp til leirstedet. Det var rørende å se Mia ordne alt på egen hånd. Hun slo opp teltet, organiserte campen, og jeg trengte knapt nok å si et ord. Kun et par diskrete kremt for å signalisere at jeg var der, om hun trengte meg. Jeg er så utrolig stolt av henne – dette traff meg rett i hjertet. Å se henne så selvstendig og fokusert, det er en fantastisk følelse som en "tur" forelder.

Natten Alene i Skogen

Akkurat før jeg skulle dra, var hun naturlig nok litt usikker. Det er jo en stor ting å sove alene i skogen for første gang! Men akkurat da ringte barna og pappaen på FaceTime for å si god natt. Etter den hyggelige samtalen, tok vi farvel. Selvsagt var det litt bekymring å spore, men jeg visste at dette var noe hun trengte.

Dagen etter, etter noen timer med jobb og før dagens første tur med King Kenny (hunden vår, en norsk elghund sort), sendte jeg en melding til Mia. Hun ville gjerne at vi stakk oppom camp Mia og møtte henne ved leiren for å gå sammen hjem til meg.

Da vi møttes, så strålte hun nesten. Hun hadde hatt en god opplevelse! Ikke frosset, ikke vært redd, og sovet godt på det nye liggeunderlaget sitt. Det er egentlig utrolig tøft gjort av henne å ta dette spranget og utfordre seg selv på denne måten.

Det å koble seg av fra omverdenen, finne roen i naturen – det å overvinne"frykt" og ikke minst strekke sine egne grenser er i mine øyne en uvurderlig verdi å bygge videre på, også med tanke på andre ting i livet. Akkurat denne gangen så ga det også Mia muligheten til å kunne se sin situasjon i et nytt perspektiv og muligens en mulighet til å rydde litt opp i tankene sine. Jeg er sikker på at denne turen hjalp Mia litt på veien til å finne den klarheten hun trenger for å ta de neste skrittene.

Har du selv erfaring med å finne roen i naturen når livet blir hektisk? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet!