Litt Privat

Julefeiring

Dette er et personlig innlegg om mine egne juletradisjoner – kanskje litt for personlig for noen.

Johnny Johnsen

21 Dec 2025 — 8 min read

Vinter på Justøya.

Viktig: Dette innlegget er kun mine egne refleksjoner, aldeles uten kritikk av andres valg!

Jeg har stor respekt for hvordan alle feirer julen sin egen måte, og jeg setter pris på at 24. desember er en høytid full av mening for de fleste norske familier. Tradisjoner som kirkebesøk og familiens samling er verdifulle å bevare, og om mulig så blir slike tradisjoner enda viktigere å ta vare på i tiden som kommer når vi ser hvordan verden er i endring.

Høst ved Nørholm utenfor Grimstad, rett ved Knut Hamsuns dikterstue.

Det å feire jul alene kan både være en utfordring og en positiv opplevelse, avhengig av hvordan man velger å håndtere det. Mange opplever julen som en tid for fellesskap og tradisjoner, og det kan derfor føles ekstra ensomt å være alene. Samtidig velger noen å feire alene for å slippe stresset rundt tradisjonelle julefeiringer og for å finne ro og refleksjon i sin egen tid.

Jeg ønsker å dele litt om hvordan julen er for meg, og i dagens samfunn så vil jeg tro at det er flere og flere som er eller vil komme i samme situasjonen. Da spesielt med tanke på at hvor mange enslige voksne det er her i landet nå, og det er dobbel så mange menn som kvinner feirer jul alene i Norge. Her i Agder så sier tallene at det er 13 prosent som feirer jul alene.

Min mor og far feirer jul sammen med min søster sin familie. (for ordens skyld, bilde av meg og min mor ;-)

For noen fører nok dårlig økonomi til at de dropper familiebesøk i høytidene og derfor "velger" alenefeiring, mens for andre så kan dette være noe de bevist velger.

Og jo eldre du blir, desto større er nok muligheten for at du feirer jul alene. De som er yngre, har gjerne et større nettverk og flere muligheter om de ønsker det. I Norge hører man ofte at mange eldre opplever ensomhet og isolasjon i høytidene, og at det kan føles vanskelig å være alene, nesten som noe man skammer seg over.

Trenger du noen støtte deg på i høytiden så finnes det masse gode alternativer, utover det å få seg en sin egen King Kenny 😄

Lokalt så finnes det ofte frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen eller Kirkens Bymisjon, de arrangerer juleverksteder, deler ut mat poser og har åpne kafeer der ensomme kan treffes.

Jeg, og flere med meg, kunne nok valgt å feire jul sammen med andre, men velger likevel å feire alene. Ensomhet kjenner jeg ikke på, og skam er helt fraværende for min del – det er nettopp dette jeg ønsker å dele litt om i dag.

Denne julen skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før, og det kan kanskje virke underlig for mange at jeg velger det. Noe av grunnen til mitt valg handler om følelser – både mine egne og andres. Jeg er redd for at familien min sitter med dårlig samvittighet uten grunn, siden jeg bor ganske nær dem og de ofte har fullt hus, mens jeg er alene her – selv om de nok har blitt vant til det nå. Jeg har ikke noe konkret grunnlag for denne tanken, men det er en følelse jeg uansett sitter med. Det er delvis på grunn av disse følelsene at jeg har valgt årets løsning, som faktisk var en idé foreslått av min beste kompis.

Det blir veldig mye jeg og meg her, men norsk formulering, ordforråd og rettskriving er ikke den sterkeste siden min, så det blir som det blir 😄

Jeg har etterhvert feiret en del jul og også nyttår alene, og jeg trives godt med det. Jeg er som regel invitert til noen i familien for feire sammen med dem, og det har jeg også takket ja til flere ganger. De siste årene før barna flyttet ut så feiret jeg stort sett alltid jul hos broderen den julen jeg hadde sammen med dem, ordningen var, som sikkert normalt er, annenhver jul med mor og far ordning. Og i ettertid så har jeg også feiret jul sammen med broderen sin familie mange ganger, da kun meg fra min side på en måte. Broderen er alltid på tilbudssiden, og han er veldig god på kjøkkenet.

Når det gjelder andre muligheter så har jeg jo det, men da kjenner jeg bare de i min familie, og ikke de fra den andre familien som også feirer jul der. Det er en setting jeg absolutt ikke trives i, og derfor så unngår jeg den.

Jeg vet at noen inviterer både mor og far til å feire jul sammen annenhver jul. Men når begge parter har skilte foreldre, blir det fort en komplisert syklus – i verste fall på fire år. Det forstår jeg at ikke alle ønsker seg.
Jeg har ingen mening om hvordan andre velger å feire sin jul, jeg vil bare dele tankene bak min egen avgjørelse denne julen – og muligens for årene som kommer.

For meg så er julen mest for barna, det er jo selvfølgelig kos med god mat å drikke, men jeg føler at julen er til for barna. Og så lenge det ikke er barn tilstede så er det også litt letter å velge bort et juleselskap eller to.

Selv om jeg er alene på julaften så er det allikavel en spesiell dag, jeg suller gjerne rundt i comfy klær på kjøkken halve dagen, og på ettermiddagen/kvelden så kler jeg meg litt penere enn det jeg gjør til vanlig før jeg nyter en god ribbemiddag med tilbehør, og ikke minst, god drikke til. Det blir alltid dessert denne dagen, gjerne en riskrem eller en hjemmelaget sjokoladepudding. Det er vel kun ved jul, nyttår og familebesøk at jeg kjører dessert, er dessert utdøende? (kommenter gjerne under)

Snart til poenget, hold ut litt til.

I år kunne jeg vært hos datteren min der jer er invitert, hos min datter og mannen så kommer også moren henens med sin nye mann og barn – for meg ville dette blitt skikkelig kleint og ikke koselig. Jeg kunne nok også vært hos min søster, men der er også familien til svogeren min som jeg ikke kjenner, og som nevnt trives jeg ikke i slike settinger.

Derfor velger jeg noe helt nytt for å slippe disse tankene, dårlig samvittighet, skyldfølelse og at noen skal synes synd på meg.

King Kenny skuer utover dalen - Påsken 2021

Jeg har rett og slett leid ei hytte på Haukelifjell – (kompisen min har leid, og jeg skylder ham fremdeles pengene for leia, takk Oddbjørn, de kommer i løpet av noen måneder) – dette er en hytte både jeg og King Kenny har sovet i én gang før, vi overnattet i denne da vi gikk Hardangervidda på langs, jeg tror faktisk det ble to netter på grunn av værmeldingen, litt usikker å akkurat det. Dette er virkelig en fin og romslig hytte med plenty plass til en mann og hund (den er til 6 pers fordelt på 3 soverom). Jeg husker ikke standarden helt, men mener at den var bra uten å være flott – akkurat slik vi liker det.

Jeg er nå ferdig med alle julepresanger, og alle er overlevert, har du ikke fått sier du? Hmm, da får du heller ingen 😄

Nå gjenstår det kun å fullføre pakkelisten for denne turen, pakkelister har vi jo blitt ganske gode på etter hvert, jeg må også lage en grundig handleliste over innkjøp av det jeg trenger til julefeiringen på Haukelifjell, kjipt å glemme noe når en har kommet i orden der oppe på kvelden den 23 og jekket seg ei. Jeg tar også med meg mine egne kjøkkenredskaper oppover for sikkerhets skyld – man vet jo aldri standarden på utstyret i slike utleiehytter – og julemiddagen gambler vi ikke med.

Jeg pakker også med seng til King Kenny (regner med at det er skikkelig gulvkaldt der oppe nå i desember), mitt eget sengetøy, håndklær og annet for å gjøre oppholdet perfekt. Dette blir rett og slett en skikkelig kosetur med masse godt lesestoff, og litt ny software å lære (Obsidian), jeg tar også med to sekker med ved oppover (jeg husker ikke om det er vedovn eller peis i denne hytten), jeg tar også med min kjære MacBook og SSD for å redigere bilder, video og lære litt mer om Obsidian.

Nei vet du hva? Nå gleder jeg meg skikkelig! – Til og med menyen for dagene der oppe er satt, og handlelisten er så å si klar!

Jeg jobber kun halv dag 22 desember, og har tatt ut ferie den 23 desember, så da blir det avreise på lille julaften morgen. Så får vi satse på at veien mellom Hovden og Haukeli er åpen slik at vi slipper å kjøre østover via E134.

Estimert reisetid fra Lillesand til Hytten, om veien via Hovden er åpen: E39 til Kristiansand, RV9 gjennom Setesdal og E134 til Haukeli-området er kjøretiden ca. 4–5 timer (ca. 30 mil)