King Kenny’s første Nyttår hos meg.

Vi ønsker dere alle et riktig Godt Nytt År!

31 desember gikk ikke helt som planlagt her i huset, ikke det at vi hadde de store planene uansett 🙂 Men i seks syv tiden så begynte det å smelle litt rund i nabolaget, og for hvert smell så ble King Kenny litt mer nervøs, ikke redd til å begynne med, men veldig usikker og smånervøs.

Etter en stund så fant han ikke roen i det hele tatt og begynte å vandre hvileløst og rastløst rundt i leiligheten. Når dette hadde pågått en stund så ble han mer og mer stresset for hver rakett som ble fyrt av.

Så for å prøve å få han til å koble ut og ta en “time out” så kledde jeg på meg og tok han med på en god tur i skogen, turen varte nesten en og en halv time og vi møtte faktisk på to rådyr som sikker var like redde for rakettene i bakgrunnen som det de var for oss.

Når vi da kom hjem igjen i halv elleve tiden så satte jeg på noen flotte videoer på YouTube med høy lyd slik at han fikk noe helt annet å tenke på, han kan være litt av en TV slave av og til 🙂

Når det litt senere hadde blitt ganske rolig på utsiden og det virket som Kenny hadde glemt alt som hadde med raketter å gjøre så bestemte jeg meg for at vi kunne gå å legge oss.

Noe av det tryggeste han vet er å være i et mørkt soverom eller telt sammen med meg, da slapper han normalt sett utrolig godt av og sovner som regel i løpet av noen få sekunder.

Det er jo så klart litt kjip å legge seg før midnatt på en nyttårsaften, men det var nok det beste for Kenny.

En halv time senere, ca. kvart på tolv, så satte faktisk naboen opp et rakettbatteri rett på utsiden av soveromsvinduet vårt, WOW, snakk om å kick starte King Kenny. Han gikk helt “bananas” stakkar, han prøvde nesten å klore seg ut fra soverommet, da var det kun masse trøst og godsnakk som hjalp. Han roet seg etterhvert såpass ned at han satt i ro sammen med meg til rakett lydene roet seg igjen en halv times tid senere. Litt før halv ett så sovnet han faktisk i armkroken min, i min seng (jeg måtte kjøre sengeskift til frokost i dag 😉, og heldigvis så sov han veldig godt helt i morges.

31 desember 2020 så er det ikke umulig at det blir en tur på heia 🙂