Brann har vært en del av skogens liv i tusenvis av år, men i dag er det sjelden på grunn av menneskelig kontroll og brannvern.
Men nå tar Statsforvalteren grep: I juni brenner de 120 dekar furuskog i Gutulia nasjonalpark nord for Gutulisjøen – det første store tiltaket i Norge for å gjenskape naturlig dynamikk. Området er valgt med naturlige barrierer som vann og myr, og svenske eksperter hjelper til med Midt-Hedmark brannvesen for sikker gjennomføring.

For min beste kompis, Odd-Bjørn, så hadde det nok vært en våt drøm å få lov til å være med på dette. Mer om ham senere.

Dette handler om å gi plass til truede arter som er avhengige av brent mark, som insektbillene som legger egg i forkullede trær og planter som trenger varme for å spire. Uten brann gror skogen tett igjen, lyset forsvinner, og mange arter mister leveområdene sine.

Hvorfor brenne for å bevare skogen?

Skogbranner er ikke ødeleggelse – de er fornyelse. Furufrø spirer bedre etter varme, og nye skudd skyter opp, noe som tiltrekker fugler som hakkespetten og tusenvis av insekter.

Historisk sett så brant 1–2 prosent av skogen årlig i Sverige. Nå er det bare 0,01 prosent – naturen trenger denne syklusen hvert 50.–150. år.

Odd-Bjørn sitt Karmøy

På Karmøy, der min beste kompis brenner lyng og einer årlig, ser de meget gode resultater: Det blir mindre tett skog, og skogen på Karmøy kan være meget tett innimellom; det blir mye mindre skogsflått i disse områdene, og derav mindre sykdom på dyr; og etterpå så dukker det opp et mye mer fruktbart område som tiltrekker mer dyreliv som hjort, rådyr, fugler, smådyr og insekter i hopetall.

Og klimaeffekten?

Ja, det frigjøres sikkert masse karbon raskt, men det er vel bedre enn store utslipp fra ville branner som også tar bebyggelse?

Kontrollerte brenninger reduserer også risikoen for store ukontrollerte branner som vi har hatt flere ganger de siste årene her nede på Sørlandet. Risikoen for dem blir betydelig redusert ved å fjerne/brenne gammelt, tørt materiale.

Jeg legger inn en video i bunnen her, på Svensk, og med mye bra informasjon.

Abonner nå

Husk at dette utføres av kompetent personell som vet hva de holder på med, om de har brukerdokumentert opplæring skal være usagt, men kunnskapen, den har de. Og alt gjøres med høyt sikkerhetsnivå, som oftest godt unna boligområder og annen bebyggelse.

Eksempler:

• Gutulia nasjonalpark: 120 dekar brennes med vannslanger og branngater der barrierer mangler. Resultat: lysåpen skog, furuforyngelse, mer død ved for insekter og langvarig nytte for arter over hundrevis av år.

• Karmøy og kystlynghei: Årlig brenning av lyng, gress og einer/skog holder landskapet åpent, dette gir saftig beite etter 1–2 år, og sjeldne planter som solblom dukker opp igjen etter 5–7 år. Pluss mindre flått og mer vilt, vinn-vinn for alle.

• Aurskog-Høland: Første naturreservatbrenning i Store Rekke og Hølvannet, med svensk ekspertise. Skaper varme, lysåpne områder for brannavhengige arter.

• Sverige og Finland: Tiår med erfaring viser økt mangfold – opptil 2000 arter drar nytte av det, inkludert sopp og biller som elsker brent ved.

  
  

Min kobling til våre turer

På turene våre i skog og hei rundt på Sørlandet med King Kenny så ser jeg tydelig hvordan lyng, gress og busker kveler de unge trærne – alt gror tett sammen uten forvaltning, og uten den naturlige fornyelsen brann gir. Tenk om vi fikk flere kontrollerte brenninger her nede: færre skogsflått på stiene (bra for både King Kenny og meg), mer åpent terreng og et rikere dyreliv å observere sammen. Jeg forstår ikke hvorfor det ikke er mer av dette her nede. Da jeg var ung, drev mange med dette så snart snøen forsvant. Dette er ikke bare viktig, men også en “tradisjon” jeg synes bør vekkes til live igjen av flere enn de få som brenner i dag.

Min beste kompis på Karmøy viser vei med sine årlige brenninger av lyng og einer – etterpå skyter friskt gress og urter opp, og det blir et paradis for både folk og dyr. Dette er naturens egen syklus i praksis, og det fungerer utmerket for både skog og dyr.

En siste ting, men ikke mindre viktig av den grunn: Hva skjer med dyrene under en kontrollert brenning?

Flammene i en kontrollert brenning flytter seg sakte, typisk rundt 100 meter i timen. Det bestemmes jo av fukt, vind med mer, men det er dette det blir planlagt for når dato og tidspunkt settes for oppdraget. De fleste dyr kjenner røyklukten tidlig og flykter unna, og all aktiviteten i terrenget med forberedelsene før brenningen starter vil også varsle dem, og dette gir dem god tid til å trekke seg tilbake til trygge områder eller nærmere vann eller myr. Ved funn av bakkehekkende fugl stopper de brenningen øyeblikkelig, eller så vannes det kraftig rundt reirene for å beskytte dem.

Men, ikke vær frosk på land denne dagen...

Mindre arter som amfibier, krypdyr og insekter kan være noe mer utsatt, men populasjonene deres er robuste, og de fleste vender raskt tilbake når røyken letter. Etterpå blomstrer økosystemet med ny vegetasjon og dødved, som tiltrekker insektbestander og fugler – netto gevinst for dyrelivet.
I Gutulia og lignende prosjekter viser erfaringen at dyrelivet ikke bare overlever, men trives bedre i det fornyede landskapet.

Husk at naturen drar nytte av effekten av dette arbeidet i opp til 100 år!

Videoen jeg nevnte i starten:

Referanser:

• Nasjonalparkstyret (2025): “Kontrollert brenning gir nytt liv til skogen i Gutulia”. Beskriver planen for 120 dekar i Femundsmarka, inkludert dyreforsiktighet og naturlig fornyelse. https://www.nasjonalparkstyre.no/Femundsmarka/nyheter/kontrollert-brenning-gir-nytt-liv-til-skogen-i-gutulia.

• Miljødirektoratet (2025): “Kontrollert brenning skal gi nytt liv til skogen”. Om truede arter, svensk ekspertise og fordeler som død ved og furuforyngelse. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2025/april/kontrollert-brenning-skal-gi-nytt-liv-til-skogen/.[](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2025/april/kontrollert-brenning-skal-gi-nytt-liv-til-skogen/)

• Statsforvalteren (2025): “Skogbrenning vekker nytt liv”. Første naturvernbrenning i Aurskog-Høland, med fokus på lysåpen skog og insektarter. https://www.statsforvalteren.no/ostfold-buskerud-oslo-og-akershus/miljo-og-klima/nyheter---miljo-og-klima/2025/04/forste-kontrollert-naturvernbrenning-i-norge/.[](https://www.statsforvalteren.no/ostfold-buskerud-oslo-og-akershus/miljo-og-klima/nyheter---miljo-og-klima/2025/04/forste-kontrollerte-naturvernbrenning/)

• YouTube-video (2025): Video om kontrollert brenning i praksis. Viser flammer, rensning og ny vekst.

• NINA (2014): “Brann gir nytt liv i skogen”. Langsiktige effekter på insekter og mangfold etter brann. https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/brann-gir-nytt-liv-i-skogen.[](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/brann-gir-nytt-liv-i-skogen)

• Agropub (2025): “Lyngbrenning er viktig skjøtsel”. Eksempler fra kystlynghei som Karmøy, med mindre flått og mer beite. https://www.agropub.no/fagartikler/lyngbrenning-er-viktig-skjotsel.

Diverse dagligdagse ting vi har rundt oss som er giftig for hund:

• Rosiner og druer.

• Sjokolade.

• Løk, hvitløk, purre

• Nøtter. (Peanøtter er ikke giftige for hunden, men det er ikke heldig, og den kan få litt magesjau)

• Avokado.

• Salt mat.

• Alkohol.

• Legemidler til mennesker.

Det er sikkert flere ting enn det jeg har ramset opp her, men jeg tror jeg har fått med meg de fleste dagligdagse varene vi ofte har i hjemmet.

Min hund har noen favoritter som han får smake i små mengder av og til. Han elsker ferske reker (ikke i lake), vanlig potetgull, alt av kjøtt, alt av fisk og ikke minst rå bein og knokler fra hjort og rådyr.

Det å være dyreeier innebærer et stort ansvar for dyrets velvære.

Dette omfatter både forebygging av sykdom og skade, og håndtering av eventuelle negative hendelser.

Forebygging:

Kunnskap:

Skaff deg grundig kunnskap om dyrets artsspesifikke behov, inkludert kosthold, mosjon, mental stimulering og miljø.

Veterinærkontroller:

Følg dyrets vaksinasjonsprogram og ta det med på regelmessige helsekontroller for å oppdage eventuelle problemer tidlig, og aller helst minst en gang per kalenderår. Husk også at din forsikring gjerne har krav til årlig kontroll hos veterinær for at eventuelle hendelser skal dekkes av denne.

Sosialisering og trening:

Gi dyret ditt muligheten til å bli sosialisert med andre dyr og mennesker, og gi det riktig trening for å forebygge atferdsproblemer. La din hund hilse på andre hunder, ikke løft den opp og gjem den under jakken som noen gjør her i Lillesand.
Så sant som mulig, sørg for et trygt og stimulerende miljø hjemme, både innendørs og utendørs.

Ved mistanke om sykdom eller skade, søk veterinærhjelp umiddelbart. Ikke nøl med å kontakte veterinæren din, selv om du er usikker på problemet.

Ved å ta vare på hunden din og gi den all den kjærlighet den fortjener så sikrer du at dere begge to får et et langvarig og givende forhold. Husk at det var du som valgte hunden. Den har ikke valgt dette selv, og den fortjener kun det beste, og ikke minst masse kos og kjærlighet.

Note:

Dette innlegget har dessverre ligget som kladd i lange tider. Noe av teksten er hentet fra diverse kilder jeg dessverre ikke kan henvise til, siden jeg har vært sløv med å lagre dem. Jeg skal skjerpe meg på den fronten. Men jeg tviler jo på at noen reagerer på at deres setning blir brukt i en slik sammenheng som denne.
Johnny

Nyt sommeren 😎

Lenke til Mattilsynet sin “Veiledning om hold av hund” & “Vær på vakt for smuglerhunder!”

Photo by anotherxlife / Unsplash

Det er lovbestemt båndtvang for hund i tiden 1. april til og med 20. august. (Båndtvang gjelder over hele Norge i den angitte perioden.)

Men vær klar over at dette ikke nødvendigvis betyr at det fritt frem resten av året, dette må sjekkes i hver enkelt kommune og opp mot hundeloven som jeg har linket til lenger nede.

Den enkelte kommune kan i tillegg etter nærmere gitte kriterier gi egne forskrifter om båndtvang. Dette gjelder blant annet for stevner, festivaler, turstier, veier, skiløyper, idrettsanlegg og for eksempel på rasteplasser. Kommunene kan også gi egne forskrifter om hundehold av hensyn til for eksempel rådyr ved større snømengder slik som blant andre Grimstad Kommune gjorde vinteren 2023/2024, dette står det stor respekt av syntes jeg.

Husk at hovedgrunnen til båndtvang er dyrelivet, vilt, husdyr og fugleliv med mer.

Den gjelder også for deg Fru. jeg har full kontroll på min hund jeg...

Båndtvang er viktig for å unngå at hunden jager eller skader rådyr, rådyrkillinger, annet vilt, fugler og reir, storfe, sau, geit, fjærfe, rein og så videre. Det er utrolig viktig at de får være mest mulig i fred i denne korte, men viktige perioden, slik at de kan utføre sin jobb som "foreldre".

King Kenny og beste kompisen Yuki.

Referanser:

Lovdata

Lov om forsvarlig hundehold (hundeloven)

Faunadyremat

Båndtvang gjelder også eldre damer som sier at det ikke gjelder for dem, siden deres hund er så snill. Vi har et par av dem her i Lillesand der jeg bor.

(uten noen som helst referanse til bildet over)

Årets første telttur gikk til en av våre favorittlokasjoner, til Oland i Froland. Jeg mener å huske at dette har vært årets første tur siden jeg begynte med dette friluftslivet for tre, fire år siden, men i år ble det april i stedet for januar før vi kom oss ut.Og for en turhelg dette ble, rett og slett helt fantastisk.Vi kjørte hjemmefra i halv ett-tiden. Jeg hadde hjemmekontor på fredagen og brukte opp noen timer på avspaseringskontoen min. På veien opp så stoppet vi innom Spar-butikken på Blakstad for å handle. Der hadde de ferske reker, og det hadde jo vært konge å stappe i seg noen reker, når en hadde kommet seg opp på lokasjon, men til 260 kr per kg, ellers takk.

Fredagen gikk med til å få opp teltet, lage noe pølsemiddag for så å finne en fin plass til kvelden. Som nevnt så har vi vært her oppe ganske mye, så det ble samme plass som sist til solnedgang og rødvin. Og plassen til morgenkaffen er rett på utsiden av teltet, da dette er satt opp med tanke på at solen skal varme det opp når den kommer opp over horisonten.

Det ble en fin fin kveld med litt for mye Hyggevin etter anbefaling fra en super kollega, men hva gjør vel det på en fredag ute i skogen.

På lørdagen så sov vi vel og lenge før det ble to tre kopper med kaffe i solen før hodet begynte å fungere. Det er en av de tingene som er så herlig med å være på tur, bare å koble totalt ut og la tankene fly sine egne veier.

Etter en stund så ble det på tide å bevege seg litt, vi gikk da bort til brønnen ved DNT hytten og fylte opp både vann flaske og drikkeflaske. På veien dit er det et område som egentlig er myr, men med den tørken som har vært så kunne vi bre gå rett over de. På disse områdene så var det en del hull som gikk litt på skrå ned, diameteren var vel på størrelse med en tommel eller der omkring. Og når vi nærmet oss noen av disse hullene så har de sikkert følt vibrasjon i bakken eller på annen måte ant fare og da kom de pilene ut i full fart, og jeg kan love dere at det ble fart i den godeste King Kenny også når han så Småsalamander for første gang i sitt liv. Først var det som om jeg hadde satt han på pause, så fikk jeg et blikk full av forundring, før det ble full fart med hopping, “dansing” og graving. Men siden det er båndtvang så var det jo begrenset hvor lang avgårde han kom i lina :-)

Salamander "hull" i myra.

Når vi hadde sullet rundt en stund så gikk vi ned å flyttet bilen noen hundre meter lengre inn på grusveien slik at den stod parkert nærmere teltplassen, dette gjorde jeg fordi min datter og mitt barnebarn ville komme opp på “besøk” på søndagen, og da ble det litt kortere vei for de å gå.

Da er vi klare for besøk :-)

Når bilen var parkert så kom det en lokal kar forbi på en firhjuling. Han stoppet opp og vi hadde en god prat der jeg faktisk fikk med meg masse gode tips om hvor jeg kan se hjort, fiske og campe neste gang jeg skal opp hit.

Lørdagen ble en rolig dag der vi prøvde å spore litt, men det kom så mye folk opp i terrenget at vi bare måtte droppe dette etter et par timer. Så da ble det kaffe, sjokolade og Kindle utover ettermiddagen. Dagen ble faktisk avsluttet med chips, øl og SERIE. Det er første gang jeg har sett serie på tur. Jeg så episode 1 av HBO serien “We Own This City”, meget bra.

Det ble som dere skjønner ganske tidlig kvelden på lørdagen, og den natten så sov jeg så godt som jeg noensinne kan huske å ha gjort.

Søndag morgen så vekket Kenny meg med litt “boffing”, ja ja tenkte jeg, han må vel lette litt på trykket om morran. Jeg huket han i linen og slapp han ut, snudde meg rundt og sovnet tvert. Men det gikk ikke lenge før han ble skikkelig urolig, det kom til og med et bjeff, og det skjer nesten aldri på tur. Jeg kavet meg ut av posen, trødde i slippersene og gikk ut av teltet. Problemet er bare at jeg ser jo ikke en dritt, jeg har minus 4,25 på begge øynene og sover uten linser :-) (briller har jeg ikke med på tur, men det skal jeg begynne å ta med).

Jeg ser jo litt, men ikke detaljer eller langt. Men uansett så var dette en såpass unormal oppførsel fra Kenny sin side at jeg valgte å sjekke det litt mer. Vi hadde også brenner, gass, kjele og annet liggende ca. 100 meter fra teltet der jeg hadde funnet en fin plass til å lage mat og ligge å chille. Ikke det at jeg tror tjuvradder gidder å gå på skautur, men det var like greit å gå bort å sjekke. Jeg tipper klokken var halv sju eller der omkring når vi ruslet bortover mot plassen vår, og rett før vi kommer frem så slipper jeg Kenny opp på en fjellknaus som ligger litt høyere i terrenget, høyden på denne var slik at jeg såvidt greier å se over den.
Når King Kenny kommer seg opp på fjellknausen så ser jeg at busten på nakken hans reiser seg, og det kommer et bjeff så dypt og så høyt som jag aldri har hørt fra han noensinne før.Jeg strekker meg så kort jeg er og kikker over kanten, som allerede nevnt så er det jo veldig begrenset hva jeg egentlig ser, men der ser jeg en person med en blå jakke som brå snur og springer vekk fra oss. Når dette skjer er vedkommende ca. 100–150 meter fra oss, og etter 100 meter med spurt så stopper personen og roper: HEI! Jeg roper tilbake, Hei Hei.

Vi gikk så tilbake til teltet for å legger oss igjen, vi slukner tvert begge to og sov som i koma frem til ni, halv ti.

Når vi “endelig” står opp så er jeg litt usikker på om jeg skal pakke sammen alt vi har med oss av ting og tang, og bare la teltet stå, eller pakke sammen alt slik som jeg pleier å gjøre. Grunnen til dette er jeg ikke vet om min datter har lovet mitt barnebarn å se teltet osv. når de kommer opp til Olandsbu litt senere på dagen. Jeg tar en tur med Kenny ned til bilen og tar med ting vi ikke skal bruke mer, etterpå så går vi opp til teltet igjen og koker litt kaffe.

Etterpå så spør jeg min datter om hva hun tenker om dette, og hun sier at Thea (mitt barnebarn) ikke vet noe om teltet så det er bare å pakke sammen alt. Det er alltid godt med det som er gjort, så da ble resten av tingene og teltet pakket sammen. Når vi så er klare til å forlate leirplassen og har hatt obligatoriske “Leave no trace” runde så rusler vi nedover mot bilen.

DNT hytten “Olandsbu”

Med det samme vi kommer ut på stien ned fra Olandsbu så ser jeg på King Kenny at det nettopp har gått noen andre her, dette skal vise seg å være blåjakkes bedre halvdel med deres to barn. Hun og sønnen på tre år og datteren sitter nede ved bjørnehiet som ligger ca. 400 meter nedenfor DNT hytten. Vi setter oss ned litt sammen med de og har en prat om bjørn, hund og blåbær blant annet, jeg fikk også beklaget at jeg skremte mannen hennes tidligere på morran.

Etterpå så ruslet vi ned til bilen med stor sekken og der nede så pakket jeg om litt slik at jeg hadde brenner og det jeg trengte for å lage kaffe og kakao i en liten sekk.Jeg var nå tom for drikke igjen, vi gikk bort til en plass med rennende vann ca. 500 meter bortenfor der vi hadde parkert for å fylle opp drikkeflasken. På veien bort så satt det en heller sløv padde som Kenny ble utrolig nyskjerrig på, han luktet og pirket litt borti den når den hoppet, begge to kom fra det uten varige men.

Etter en liten stund så kommer min datter og mitt barnebarn kjørende på grusvei og parkerer foran Forden vår, det var utrolig moro få besøk på tur!

Hun hadde med seg niste, drikke og bæremeis, og hun bar Thea hele veien opp til hytten mens jeg sullet rundt med Kenny på veien opp. Når vi kom opp så var de som hadde vært på hytten om natten pakket sammen og reist, så vi koste oss helt alene på utsiden med litt ronsing, kongle kasting og kakao, kaffe og sjokolade.

Dette ble en helt fantastisk flott søndag, jeg kjørte hjem med verdens største smil den dagen :-)

]]

31 desember gikk ikke helt som planlagt her i huset, ikke det at vi hadde de store planene uansett :-) Men i seks-syv-tiden så begynte det å smelle litt rundt i nabolaget, og for hvert smell så ble King Kenny litt mer nervøs, ikke redd til å begynne med, men veldig usikker og smånervøs.

Etter en stund så fant han ikke roen i det hele tatt og begynte å vandre hvileløst og rastløst rundt i leiligheten. Når dette hadde pågått en stund så ble han mer og mer stresset for hver rakett som ble fyrt av.

Så for å prøve å få han til å koble ut og ta en “time out” så kledde jeg på meg og tok han med på en god tur i skogen, turen varte nesten en og en halv time og vi møtte faktisk på to rådyr som sikker var like redde for rakettene i bakgrunnen som det de var for oss.

Når det litt senere hadde blitt ganske rolig på utsiden og det virket som Kenny hadde glemt alt som hadde med raketter å gjøre, så bestemte jeg meg for at vi kunne gå og legge oss.

Noe av det tryggeste han vet er å være i et mørkt soverom eller telt sammen med meg, da slapper han normalt sett utrolig godt av og sovner som regel i løpet av noen få sekunder.

Det er jo så klart litt kjip å legge seg før midnatt på en nyttårsaften, men det var nok det beste for Kenny.

En halv time senere, ca. kvart på tolv, så satte faktisk naboen opp et rakettbatteri rett på utsiden av soveromsvinduet vårt, WOW, snakk om å kick starte King Kenny. Han gikk helt “bananas” stakkar, han prøvde nesten å klore seg ut fra soverommet, da var det kun masse trøst og godsnakk som hjalp. Han roet seg etter hvert såpass ned at han satt i ro sammen med meg til rakettlydene roet seg igjen en halv times tid senere. Litt før halv ett så sovnet han faktisk i armkroken min, i min seng (jeg måtte kjøre sengeskift til frokost i dag ;-), og heldigvis så sov han veldig godt helt i morges.

31 desember 2020 så er det ikke umulig at det blir en tur på heia :-)

]]

King Kenny

King Kenny, desember 2018

Dette er dagen da jeg og min datter skal få treffe valpekullet på fire. En av de fire valpene kommer om noen få uker til å bli en skikkelig sørlending ved navn King Kenny.

Vi startet tidlig om morgenen og hadde med oss niste, drikke, full tank og varme klær. Det er veldig viktig å være godt forberedt, en vet aldri hva som venter når en skal kjøre over fjellet vinterstid. Vi startet turen hjemme i Lillesand og kjørte til Kristiansand og opp RV 9 til Hovden. Mellom Valle og Hovden var det speilglatt, men resten av turen hadde vi fint føre. Været var også bra, helt til vi kom ned på andre siden av fjellet, når vi var over på E134 og nærmet oss Røldal så møtte vi det været som minnet meg på hvorfor jeg ikke savner Rogaland 😊

Vi ankom Shell i Ølen litt før klokken 13 og kjørte så videre sammen med eieren av faren til dette kullet den siste biten der vi skulle møte King Kenny og søsknene.

Vi var der faktisk i to timer. Tiden løp helt ifra oss.

Etter at alle fire valpene hadde fått mer enn nok oppmerksomhet, og var “oppøste” av min datter så sovnet hele bunten, flatt batteri på samtlige 😊

Det var en jentevalp og tre hannvalper i kullet. Etter en stund konkluderte vi med at den mellomste hannvalpen ville passe best for meg. Denne bestemte lille krabaten var også den som instinktivt oppsøkte meg når sjansen bød seg. Likevel har vi valgt å overlate det endelige valget til oppdretteren og eieren av Zeiss. De vil vurdere valpene nærmere overlevering, siden de små kan utvikle seg mye på tre uker.

Oppdretteren kjenner nå min personlighet godt, og har en klar forståelse for hvilke egenskaper jeg ønsker hos hunden. Jeg håper dette gir mening, selv om det kanskje er klønete formulert.

Jeg legger til et par bilder, men det var ikke de beste forholdene for å ta bilder, og det var heller ikke det det ble fokusert på. Jeg kommer også til å spørre min datter om hun ønsker å legge til noen ord, så det er mulig at det kommer litt mer.

Jeg skriver uansett litt mer etter hvert når det er noe å skrive om. Ha en nydelig uke videre.

Tusen takk.

Johnny

Jeg har dessverre ikke noen bra bilder, det tenkte jeg faktisk ikke på i det hele tatt.

Her ute i havgapet nesten så langt sør du kan komme i Norge så er det ikke mange helger i året det er vindstille, neste stopp er tross alt Danmark.

Udvår ligger nesten så langt sør du kan komme i Norge så er det nok ikke mange helger i året det er helt vindstille her ute, men det var det faktisk denne helgen.

Turen denne helgen startet ved båtplassen til broderen i Lillesand, og for meg så ble denne turen nesten som en liten feiring å regne siden jeg var så heldig at jeg fikk meg ny jobb denne fredagen.

Vi la fra kai i Lillesand og seilte gjennom Sørlandets vakre skjærgård. Turen tok oss til Fiskebrygga i Kristiansand, hvor vi nøt en deilig lunsj. Deretter tøffet vi rolig videre mot Udvår, sørvest for Søgne.

Helgen ble tilbrakt i fellesskap med min bror og familien hans, samt et vennepar og deres to sønner. Selv om det var bålforbud denne helgen, ble det rikelig med grilling. Å grille er alltid et høydepunkt, selv om man savner bålets varme og stemning når man er på tur.

Dette var også min første overnatting i mitt nye Helsport Reinsfjell Superlight telt. Teltet var strålende; jeg opplevde en jevn og behagelig luftstrøm gjennom det begge nettene.

Denne turen markerer starten på det jeg håper vil bli mange flere opplevelser som jeg kan dele her på turbloggen min. Det var vel egentlig mitt første tur-eventyr, bortsett fra noen kanoturer på Oggevann med flere års mellomrom.

Navnet “Uvår” kommer av “Utvær”

Både Uvår og Udvår er i bruk av en eller annen grunn. Noen som vet hvorfor?

Kommenter gjerne 😄

2018.06 Udvår

Udvår er en liten øygruppe lengst vest i Søgne skjærgården. Mest kjent er hovedøyen Indre Uvår som under nesten alle værforhold er en godt beskyttet uthavn. Området er brukt til hummerfiske og kilenotfiske etter laks i flere hundre år, fra cirka 1850 var det fiskevær for oppsitterne på gården Stausland i Søgne.

Linker til to plasser der dere kan lese mer om Uvår/Udvår:

Link til Wikipedia og Havneguiden

]]>