By Johnsen 
Dette året kom jeg meg utrolig sendt ut på årets første telttur. Dette skyldes en blanding av mye å gjøre på jobb i starten av året og ikke minst det været som har vært her nede på Sørlandet i det siste, telttur skal jo tross alt være kos 🙂
Men denne helgen så klaffet det, sånn delvis, jeg pakket med tanke på å stikke ut på fredagen, men turen ble raskt utsatt til lørdag formiddag siden det regnet jevn fra onsdag til lørdags morgen.
Dette var bare en nærtur for å komme i gang med sesongen, jeg tipper at det er gått over 4 måneder siden vår siste telttur. Sent i fjor høst så kjøpte jeg meg en vinter sovepose på tilbud hos Speidersport som jeg har hatt lyst til å teste ut, og nå fikk jeg endelig testete den litt, selv om det nok ikke var kaldere enn minus 5-6 °C på det kaldeste på morra sia i dag morgens. Så den får nok ikke en full test før neste vinter.
Turen gikk ut fra utgangsdøra, og rett ut i turløypa baki her jeg bor. Jeg fulgte den ca. 1,5 km før jeg skar ut i skogen. Planen var da å telte på en plass jeg har brukt to-tre ganger tidligere, siste gang jeg var her var Påsken 2020 tror jeg.
Plassen ligger flott til i utgangen av et lite skar i terrenget, og det er en fin sti å gå på frem til det er 5-600 meter igjen, dette er nok en plass som typisk besøkes med kano eller båt. Den eneste bakdelen er at en hører folk på turstien på andre siden av vannet (søndags folk på tur er stort sett høylytte ) og støyen fra trafikken på E18
Siden det var en så kort tur jeg skulle på så hadde jeg trødd sekken stapp full med mat og candy, jeg hadde til og med med reker og øl denne gangen, dette er nok første gangen jeg har hatt reker med meg ut i skogen 🙂
Men, når vi kom frem til camp med vår velfylte 36 kg sekk så var det satt opp en tipi lignende lavo der, bålplassen var ødelagt og dette byggverket stod selvfølgelig på den eneste plassen som egner seg for telt, pokker og! Det var lagt ned mye arbeid i skapningen så da var det bare å rusle videre langs vannet i håp om å finne en grei plass.
Jeg har to-tre back-up plasser lengre inne, men for å komme til dem så er det mye lettere å ta en annen sti 2/3 av veien. Men men, ikke noe å gjøre med det nå, lenge igjen av dagen og formen var på topp 🙂
Siden det har vært tele i bakken som nettop har begynt å slippe taket, pluss snø og uante mengder regn i det siste så var terrenget mildt sagt sugende å gå i. Vi gikk langs vannet, noe som alltid er tungt i utgangspunktet så dette gjorde det ikke noe lettere. Og enda dummere ble det da jeg oppdaget at drikkeflasken hadde falt ut av den elendige flaskeholdere på sekken min, det ble en ekstra tur på 5-600 meter tilbake (uten sekk), men vi fant den så det var vel verdt turen. Dette er definitivt den beste drikkeflasken jeg noensinne har hatt, så det var gull å finne den igjen!
Når jeg da skulle bakse på meg sekken igjen i lett yr så greide jeg å ødelegge beltespennen med magebelte til sekken, for ei kløne…
Mamma Mia! Jeg har med halsbånd til Kenny som er justerbart, så da ble det mitt nye belte mellom to hemper fremme på buksen.
Jeg sporet ikke denne turen på min Garmin klokke, det var litt dumt, men jeg tipper at vi gikk 5-6 km for å forflytte oss ca. 3 km i luftlinje, og når vi kom fram til back-up plass nummer en så hadde det gått 2,5 timer siden vi gikk hjemmefra. Det er ganske utrolig hvor mye tid det går når en går på plasser det ikke er sti, men i beste fall kun et dyretråkk 🙂
Men men, endelig fremme på lokasjon litt før klokka 15 på en lørdag, da er det jo et døgn igjen til rådighet for camp liv, bål og kos!
Med det samme vi kom frem så begynte det å regne ganske kraftig, så da fikk jeg opp min nye Sydvang 9 UL tarp, også kjøpt på tilbud forrige høst, Black Week eller noe sånt på Fjellsport. Jeg var utrolig skeptisk til denne siden den var såpass rimelig og veldig lett, men tarpen var helt konge den. Jeg reiser nok aldri på tur igjen uten denne om ikke det er over tregrensen.
Min gamle Ticket to The Moon Tarp er herved degradert til ren båltur tarp.
Jeg kjøpte en del nytt turutstyr i fjor som jeg ikke har fått testet skikkelig ut enda, hvis det er interesse for mine meninger om dette etter bruk så er det bare å hyle ut så lager jeg en blogg post som er relatert til dette.
Det gikk ikke mer en 15-20 minutter før regnet gikk over til lett yr, og da benyttet jeg kjangsen til å få opp teltet, jeg slapper ikke skikkelig av før alt er oppe og på plass.
Jeg har ikke mer enn blåst opp liggeunderlag å fått ut soveposene våre, (King Kenny har også ny sovepose med for første gang) så ser jeg på Kenny at noe eller noen nærmer seg.
Og der ser jeg en dame og en hund som kommer ruslende borte i skogen, King Kenny tar faktisk til å bjeffe et par ganger så jeg velger å gå henne i møte slik at hun skal skjønne at vi er helt ufarlige.
Det viser seg at hun har gått seg litt vill og vet ikke riktig hvordan hun skal komme tilbake til bilen som er parkert i Engelshei. Jeg forklarer henne enkleste vei med en tydelig sti hele veien og da skjønner hun hvor hun er havnet. Det eneste kartet hun hadde var Google Maps «bykart» på telefonen.
Det er jo umulig å navigere etter noe sånt…
Jeg anbefalte henne å laste ned Norgeskart så snart som mulig, oppmerkede stier og mye bedre kart, helt gratis tror jeg også det er.
Hun hadde gått over en mil før hun havner her, og det eneste hun hadde med seg var niste, drikke og en sekk full av ved siden hun hadde tenkt å brenne bål.
Hunden hennes lignet på en Cavalier King, men jeg er usikker på om det var det siden den var like stor, eller større enn King Kenny. Jeg tok ingen bilder av hverken damen eller hunden som var ei tispe på 11 år som var et skikkelig matvrak. Tispa som jeg mener het Vimsa begynte å spise på mat emballasjen til Kenny sin mat, og rekene mine måtte jeg passe virkelig godt på 🙂
Damen med hunden kom ut ca ved den røde linjen, og skulle ha fortsatt ved den sorte linjen (ca.) så det var ikke så mye hun bommet. Campen vår er ved den gule stjernen på kartet, i et område der det var en skogbrann grunnet lynnedslag i høyspent linja her for 3-4 år siden.
Etter at hun hadde spist opp nisten sin og litt om og men, pluss en titt inn i teltet vårt som hun var litt nyskjerrig på så ruslet hun opp til stien og fulgte den tilbake til bilen sin, hun måtte jo rekke frem før det ble mørkt ble vi enige om…
Så da var det bare å få jekka seg ei iskald ei å fyr bålet 🙂
Jeg spiste reker å drakk øl foran bålet ute i skogen, som nevnt så tror jeg det faktisk er første gang jeg har hatt reker med i skauen, men ikke nødvendigvis den siste gangen.
Etter maten så tok vi en god runde i terrenget for å se etter dyr, at det var mye dyr her er det ingen tvil om, men i skumringen så ble det veldig vanskelig å se. Så da ruslet vi tilbake til camp å fikk nok engang fyr i bålet.
Etter en stund å litt lesing så fristet det hverken med candy, øl eller sjokolade. Så jeg lot bålet dø ut og var akkurat på vei inn i teltet da beste kompisen ringte.
Da var det bare å komme seg til et område med bedre mobil dekning med nok en øl i hånden, ikke vanskelig å lokke denne karen nei.
Et kvarters tid senere så bar det rett i posen med en bok jeg fikk til jul av broderen, boken heter «Pelsjegerliv» og er skrevet av Helge Ingstad. Grunnen til at jeg ikke har lest den enda, selv om den er ekstremt lettlest er at denne boken vil jeg lese på tur, det føles SÅ riktig å lese en slik bok på tur.
Helge Ingstad ble født på 1800 tallet og døde på 2000 tallet, det er intet mindre enn imponerende, og da spesielt med tanke på det «harde» livet han hadde!
I Alaska har Ingstad fått det 1461 meter høye fjellet Ingstad Mountain i Brooks-kjeden oppkalt etter seg, han har også fått en asteroide oppkalt etter seg og i Canada har Helge Ingstad fått elven Ingstad Creek, som renner inn i Snowdrift River, oppkalt etter seg.
Snowdrift River vil gjerne noen av dra kjennskap på etter at NRK sendte serien med “Jens i villmarka” der Jens Kvernmo på villmarkstur i Canada i 2020 dokumenterte hendelser underveis med kamera.
Dere kan lese mer om Helge Ingstad på Wikipedia her.
Jens Kristian Kvernmo er for meg en minst like stor inspirasjon til friluftsliv som Lars Monsen eller noen andre av de «store» frilufts navnene her hjemme.
Og jeg kan virkelig anbefale dere å se alle tre sesongene med «Jens i villmarka» og den nye serien med Jens og Isak i Canada der de har kameramann med seg «Jens og Isak på tynn is».
Begge seriene ligger fremdeles gratis tilgjengelig for alle på NRK TV.
🐾 PS: Hvis noen vet hvilken hunderase Bamse og Tarzan er, da hadde jeg blitt super happy for en kommentar her på bloggen 😉
Han godeste Jens er nok egentlig «Norges Tøffeste», men i en myk og god innpakning 🙂
Mer om Jens Kristian Kvernmo nok engang på Wikipedia her.
Nok en avsporing, som vanlig!
I løpet av natten så kom det både regn, sludd og til slutt snø. Temperaturen sank en del på morra sia, jeg tipper at det var 5-6 °C minus når jeg endelig gadd å stå opp etter å ha varmet klærne i soveposen i noen minutter. Soveposen min var helt fantastisk, veldig behagelig og akkurat det jeg håpet på at den skulle være. Jeg ser nå at det er flere fordeler med glidelås på midten i stedet for på siden, og det er også en fordel at den kun går 2/3 ned siden den da holder litt ekstra på varmen hvis en må ut en tur i løpet av natten.
King Kenny sin Non Stop Dogwear sovepose var egentlig helt ok, men ikke mer enn det, jeg tror jeg heller ville anbefalt å kjøpe for til Jervenhiet om en allerede har dette. Undersiden er så utrolig tynn slik at lyng, kvast og stein kjentes rett igjennom den. Men Kenny frøs ikke i den, og jeg la buksen min under slik at det ble noe bedre underlag for han.
Det var nydelig å våkne opp til minus og litt snø uten ha hatt frosten i seg i flere timer, en ny opplevelse som virkelig frister til gjentakelse.
Vi ristet snø av telt og tarp og tok en liten stund å bare nøt skogen og stillheten før jeg begynte å pakke. Jeg hadde egentlig tenkt å tilbringe store deler av søndagen her ute, men snødrevet ble tettere og tettere, og så hadde jeg jo Moto GP løpet fra Portugal i baktankene da jeg vi vendte nesen hjemover.
Det var kun tre km hjem, og de var ekstremt mye lettere en de km jeg hadde motsatt vei!
Vel hjemme så fikk jeg sett både Moto 2 og Moto GP, herlig at motorsport sesongen er igang igjen.
Soveposer, telt og tarp ble tørket og luftet og pakket på plass i hyllene på mandags kvelden. Jeg er ekstremt nøye på at alt skal være 100% tørt slik at det ikke blir ødelagt. Det er jo egentlig ikke lenge til neste tur som er planlagt i Påsken, men plutselig så blir det endring i planene.
TAKK FOR TUREN KING KENNY, OG TAKK TIL DERE SOM HOLDT UT HELT NED HIT.
PLUTSELIG KOMMER DET ET NYTT TUR INNLEGG, SÅ HVIS DU LIKER DEG HER INNE HADDE JEG SATT PRIS PÅ EN «LIKER» OG GJERNE AT DERE KLIKKET PÅ «ABONNER».
Middagen hjemme er også hakket bedre enn Real Turmat.
Hilsen,
King Kenny & Johnny
