Hardangervidda

5/5 — Hardangervidda på langs 2021

Tur slutt, dette er innlegg nummer 5 av 5 om vår Hardangervidda på langs tur høsten 2021

Johnny Johnsen

30 Sep 2021 — 5 min read

Nest siste dag så ankom vi Hellevassbu i to-tre tiden, formen var bra så vi bestemte oss like godt for å gå videre etter en lang og god lunch pause.

Post fem av fem i denne serien.

Tur slutt, dette er innlegg nummer 5 av 5 om vår Hardangervidda på langs tur høsten 2021

Torsdag 19 og Fredag 20 August 2021, etappe 5 og 6:

Ingen grunn til å endre på gode morgenrutiner så denne morgenen ved Klerkatjørn startet som vanlig med litt frokostblanding og Nan pulver, for så å forhale over til broderen for kaffe.

Vi tok oss god tid til kaffe og drøs denne morgenen når vi satt å kikket utover vannet og oppover den steinete lia på andre siden som vi skulle opp litt senere.

Vi så at de som hadde teltet på den siden pakket sammen telt å begynte å bevege seg oppover den samme veien som vi skulle gå litt senere.

Vi tok oss god til til det meste denne morgenen, dagens plan var å gå ca. 10km videre til Hellevassbu.

Vi startet såvidt jeg husker mer eller mindre samlet til det nok engang begynte å rykke i fiske genene til Asbjørn og Trond, men denne gangen så smittet dette også over på Oddbjørn som og plutselig bare måtte kaste litt.

Oddbjørn tok oss snart igjen og vi gikk i følge en liten stund helt til han ville øke tempo å gå i jegermarsj tempo.

Jegermarsj tilsvarer et snitt tempo på 8 km per time, det blir 7:30 minutter pr. km med sekk!

Jeg var vel egentlig godt fornøyd med halvparten jeg

Men men, vi ruslet rolig mot Hellevassbu og gikk igjennom nok et flott landskap denne dagen, ganske ulikt alt annet vi hadde sett hittil på turen. Det var også litt mer steinrøyser dette året grunnet lite snø ble vi informert om, flere av de steinrøysene vi gikk opp ligger det nok normalt snø over.

Og midt oppi den ene stein røysa så blir selveste King Kenny vilt forelsket i en søt liten dansk tispe som viser seg å være en herlig gatemix fra selveste København!

Det skjedde vel heller lite denne dagen frem til vi kom til Hellevassbu, men jeg mener å huske at dette nok var dagen der vi treff mest andre folk på stien, og ved Hellevassbu.

Utedass var det også, og det setter vi jo stor pris på når vi er på tur

Hyttevakten fra DNT Oslo og Omegn var nok blod fersk, han begynte faktisk å spørre oss om området.

Det var også en hardtarbeidende dugnads dame der, dette var en riktig så spek eldre dame som både hugget ved, malte hyttevegg og hjalp andre mens hun selv ventet på å bli hentet ut av helikopter.

Hun var her oppe for å jobbet dugnad for DNT Oslo og Omegn, hun hadde dessverre vært litt uheldig å skadet foten sin slik at hun ikke kunne gå ned for egen maskin. Når hun spurte DNT Oslo og Omegn om hjelp så hadde de gitt beskjed til henne at hun måtte finne seg en hest å ri ned!

Men som hun sa, det er ingen hester her, og jeg kan ikke ri. Hun måtte tilslutt bestille helikopter transport ned og betale av egen lomme, Mama Mia!

Vi ankom Hellevassbu i to-tre tiden i god form, så vi bestemte oss for å gå videre etter en lang og god lunch pause. Alt vi gikk ekstra denne dagen vil vi slippe å gå neste dag som ville være den siste dagen på turen.

Siste dagen på turen blir en veldig lang dag uansett siden vi vil få mange timer i bilen etter endt etappe. Så alt vi kan gå ekstra uten å slite oss helt ut er rett og slett helt konge.

Etter 4–5 km så kom vi frem til en flott plass som het Simletindvatnet, her valgte vi å slå leir for kvelden.

Dette var nok en flott plass der vi fikk satt opp teltene, spist litt middag og satt oss ned med kaffe og litt godt i glasset. Da vi akkurat begynte å bli passe trøtte og sløve så begynte det faktisk å regne.

Jeg og broderen tok kveld og gikk å la oss i teltene mens Oddbjørn lurte seg inn under tarpen til Trond og Asbjørn.

Dagen etter så ble det frokost og kaffe i gropa der vi hadde avsluttet kvelden før, men regnet hang i luften så vi somlet ikke like mye som dagen før med å kamme avgårde.

Før vi gikk så hadde vi en prat om ruten siden Trond, Asbjørn og Oddbjørn hadde lyst til “å gå på”, dette var ikke noe jeg hadde greid med mitt vonde kne og til dels dårlige form.

Jeg trodde vi avtalte å møtes ved Mannevatn, men det viste seg senere at jeg hadde misforstått og at vi egentlig skulle ta av ved Mannevatn. Så da ble det en dag der jeg og broderen gikk alene hele dagen, vi hadde oss en god rast ved Mannevatn der mobil signalet plutselig kom tilbake innimellom.

Så etter å ha rotet litt og bommet på “avkjøringen” så ruslet vi ned mot Haukeliseter og fulgte nøye med for å få med oss skiltingen til Middalsbu. Etter langt om lenge så kom stien som vi hadde håpet å se, så da bar det ned mot E134. Denne stien er nok ikke mye brukt, og var ganske utydelig innimellom.