Hardangervidda

4/5 — Hardangervidda på langs 2021

Fra Bessevatnet og nesten til Litlos, for noen av oss...

Johnny Johnsen

29 Sep 2021 — 6 min read

King Kenny og Oddbjørn, alltid “på jakt” vet du.

Jeg og broderen slo for en gangs skyld opp teltet på en litt dum plass, og det var flere ganger i løpet av natten jeg ble litt usikker på om mitt kjære Hilleberg skulle tåle vinden som kom i god fart opp “trakta” som telte lå på toppen av.

Dette er innlegg fire av fem i denne serien.

Tirsdag 17 og Onsdag 18 August 2021, etappe 3 og 4.

Etappe 3:

Denne morgenen ved Bessevatnet startet som dagene før, med litt frokostblanding med Nan pulver i og kaffe nede hos broderen. Det var jo der vi avsluttet dagen før også, men da med tunge øyelokk og en pose med Real Turmat.

Vi startet dagen rolig og det første vi passerte var Øvre Bessevatnet, og ikke lenge etterpå så begynte det tydeligvis å rykke i fiske genene til Asbjørn og Trond, de bare måtte ut å vandre litt utenfor DNT stien for å prøve fiskelykken i noen vann i nærheten. Vi avtalte da overnattingsplass for kvelden og gikk så videre i to uavhengige grupper resten av denne dagen.

Broderen, Oddbjørn og meg tok det veldig rolig hele denne dagen, vi viste hvor vi skulle og vi hadde kommet frem til at terrenget skulle være greit å gå i. Dette ble vel egentlig den beste dagen på hele turen, vi hadde god tid og masse pauser i et utrolig flott landskap.

Vi hadde to ekstra lange og gode pauser med mat og drikke, og jeg tror jaggu med at alle tre sovnet litt i sola i begge pausene.

Første pause stopp denne dagen ble en herlig rast i sola ved Bismarvatnet, her lå vi rett ut skråningen litt på nedsiden av stien og bare gjorde ingenting.

Vi observerte da Asbjørn og Trond på andre siden av vannet, og det skulle vise seg å bli siste gang vi så de denne dagen.

Nå som vi var kommet oss litt lenger opp og innover på vidda så var det at jeg virkelig begynte å føle at “Nå er vi på Hardangervidda”.

Etter en god pause så ruslet vi videre, ikke lenge etterpå så måtte vi gå opp et skar der det satt masse folk å hadde en pause i skråningen, det var en gjeng fra DNT Senior eller noe i den duren (husker ikke helt) som var på vei til Litlos for så å gå videre ned til Middalsbu. De hadde overnattet på Sandhaug mener jeg de sa, dette er jo faktisk utrolig imponerende av kvinner og menn på alder med mine foreldre må jeg si.

Etter et stykke så kom vi til en plass som het Venahallet der vi fikk en utrolig utsikt nedover i dalføre med masse vannveier, sand og gress sletter. Jeg tror at vi var på ganske nøyaktig 1400 moh når vi gikk opp denne toppen for å nyte utsikten.

Resten av dagen gikk med til rolig gange og litt løst og fast snakk om neste års tur, som da ble foreslått til å finne sted i området ved Femundsmarka.

Neste pause ble i enden av et lite langt vann som jeg ikke er i stand til finne noe navn på, hverken på Norgeskart, Garmin eller Google Maps.

Det igger her: N: 60° 07.921′ Ø: 7° 14.819′ H: 1365 m.o.h.

Det var ikke en fantastisk flott plass, men det var godt å ligge i sola å bare nyte det å være på tur.

I halv åtte tiden så ankom vi enden av Ambjørgsvatnet der vi skulle slå leir for natten, og det passet egentlig ganske bra siden jeg fremdeles kjente belastningen fra dagen før i beina, det var da spesielt kneet som var vondt. Broderen hadde faktisk en støttebandasje til kne med seg, en stram og god neopren sak som hjelp utrolig mye, og da spesielt i unnabakke. Den gjorde virkelig jobben sin og ble satt stor pris på resten av turen også.

Nå som vi var kommet frem til enden av Ambjørgsvatnet så hadde vi fremdeles ikke sett noe til hverken Asbjørn eller Trond. Mobil dekning hadde vi ikke hatt hele dagen, og heller ikke her. Men avtalen var å møtes her så vi bestemte oss for å bli værende å slå leir her selv om vi manglet to mann.

Dette ble en heller rolig kveld der vi benyttet tiden til å få i oss litt godt med mat, litt sjokolade og litt godt i glasset. Vi tok også en gjennomgang av det vi hadde igjen av mat og fant ut hva vi kunne kvitte oss med siden vi nå hadde en klar formening om hvor mye vi trengte resten av turen.

Dagen etter så viste det seg at vi faktisk har passert hverandre i løpet av dagen uten å se hverandre, av den grunn trodde Asbjørn og Trond at vi hadde gått videre til Litlos. Så da tok Asbjørn og Trond turen dit og slo leir i enden av Litlosvatnet.

Bilder fra leiren de hadde der:

På kart over så har jeg merket av starten vår ved Bessevatnet, leiren ved Ambjørgsvatnet og leiren til Asbjørn og Trond ved Litlosvatnet.

Etappe 4:

Morgen stunden ved Ambjørgsvatnet ble intet unntak, den startet med en skål frokostblanding og kaffe borte hos lillebror.

Denne dagen var ikke været like fantastisk som dagen før, det var skikkelig overskyet og det så ut som om det kunne begynne å regne når som helst. Vi vurderte faktisk om vi skulle gå med regntøy eller ikke mens vi pakket sammen og ruslet videre ned mot Litlos. Jeg tror vi endte opp med regntrekk på sekken og regnbukse på, jakken er jo kjapp å slenge på seg, men grei å gå uten om det ikke er nødvendig.

Turen ned til Litlos tok et par timer og vi bestemte oss for å se om det var mulig å få i seg noe mat og komme seg en tur på toalettet der nede.

Begge deler var fult mulig, vil bli husket i lang tid

Kenny ble stående ute i regnværet som hadde meldt sin ankomst mens vi satt inne i hytta og nøyt tidenes beste reinsdyr karbonade med speil egg.

Når vi gikk ned lia de siste meteren før Litlos så fikk vi øye på leiren til Asbjørn og Trond ned ved stranden i enden av Litlosvatnet, jeg regner med at de så oss også.

Når kaffekoppen var tom så kledde vi oss opp og ruslet nedover til stranden der Asbjørn og Trond hadde slått leir med telt og tarp.

Både de og vi syntes det var litt dumt at vi ikke hadde campet sammen kvelden før, men jeg tror alle hadde hatt en kjempe fin dag dagen før, så det gjorde vel egentlig ikke så mye.

Resten av dagens etappe ble ikke veldig lang og vi slo tidlig leir ved et vann som heter Klerkatjørn og ligger 1223 moh.

Her ble det som var igjen av en ganske våt og vindfull dag tilbrakt i teltene eller nede vannet der noen hadde mer fiskelykke enn andre.